Publisert: Dagsavisen | 18.01.2022
Atomkraft er fremtiden, enten vi liker det eller ikke skriver politisk redaktør Lars West Johnsen i
Dagsavisen onsdag 12. Han har tatt til seg premissene i atomkraft-bransjens lobby-virksomhet. Mer
kritiske betraktninger finner vi ikke overraskende fra Tyskland, som i Deutsche Welle, men også i
internasjonalt orienterte britiske medier som The Economist.
For det første er ikke atomkraft CO2-fri, som Johnsen påstår. For så vidt er ingen energiformer det i
en livsløpsanalyse, men produksjonsanleggene for atomenergi gir så betydelige klimagassutslipp at
med dagens teknologi gir atomkraft bare litt mindre klimagasser per energi produsert enn
gasskraftverk. Vind og sol kommer langt bedre ut.
For det andre har atomkraft aldri blitt kommersielt levedyktig uten betydelige offentlige subsidier.
Franske atomkraft er vel det som har kommet nærmest, men de siste franskbygde atomkraftverkene
som er brukt blant annet i Finland, har gått på så store kostnadsoverskridelser at de aldri vil betale
seg. Både sol og landbasert vindkraft er for lengst bedriftsøkonomisk og finansielt bærekraftige
alternativer. Havvind forventes å bli det om ikke mange år.
For det tredje er utbyggingstiden for atomkraftverk enormt lang. Byggingen av et nytt atomkraftverk
i Finland skulle ta 5 år, men forsinkelsene var på ytterligere 13. Vi rekker ikke å skalere opp
atomkraftproduksjon så det monner innen 2050. For å nå målene i Parisavtalen er det andre
løsninger som må legges til grunn.
Fusjonsreaktorer har man forsket på lenge. Det største prosjektet ligger nå i Frankrike. Det har et
budsjett på 150 milliarder for første utviklingstrinn, frem til 2035. Det finnes ikke noe håp om å redde
1.5 graders målet med fusjonskraft.
Flere miljøer satser stort på en ny generasjon atomreaktorer. Bill Gates har interesser i noen av dem
og promoterer det som både fremtidsrettet og nødvendig. Kritikerne påpeker at det er som med Elon
Musks selvkjørende biler; det kommer snart og kanskje til neste år. Og sånn har det vært i lang tid.
Men selv ikke et teknologisk gjennombrudd i morgen gjør små atomkraftverk relevante. Først trengs
fullskalatesting for en omfattende godkjenningsprosess. Det tar minst 10 år bare for å få tillatelse og
så bygge ut et fullskala testanlegg. Ytterligere minst 10 år må påregnes før teknologien er godkjent til
storskala kommersiell bruk. Så skal man finne lokaliseringssteder nær store befolkningsgrupper med i
hvert fall en andel aktive skeptikere. Og så skal det bygges. Vi er i beste fall på 2050 tallet før
teknologien kan skalere til noe av betydning – hvis det teknologiske gjennombruddet kommer i
morgen. Antakelig gjør det ikke det.
Atomkraft er om noe, veldig, veldig langt inn i fremtiden, enten vi liker det eller ikke.
