Publisert: Dagens Næringsliv | 20.01.2022

Kan vi stole på at politikere mener det de sier? Eller bør vi legge til grunn at de uttaler det som er
formålstjenlig i øyeblikket?

I vinter mente Frps Marius Arion Nilsen i energi- og miljøkomiteen at allmenne hensyn gjør det
nødvendig å ta kontroll over eksporten av strøm. Da konsesjonen for Nord- Link til Tyskland ble gitt av
Frp-statsråd Trond Lien var omkvedet at: «Muligheten for kraftutveksling med Tyskland og
Storbritannia vil gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene og bidra til betydelig verdiskapning.»

Frps samferdselsminister Jon Georg Dale uttalte rett før Frp gikk ut av regjeringen at «Ingenting kan
lenger stanse E18-prosjektet». Umiddelbart etter fratredelsen gikk han mot å bevilge penger til
oppstart av prosjektet.

Aslak Bonde skriver at med Stoltenbergs forståelse for sammenhengen mellom politikk og økonomi
bør han trekke seg fordi det politiske miljøet ikke ønsker ham som statsbanksjef. Men Stoltenbergs
forståelse av politikk kan like gjerne tilsi det motsatte. Han kan være sørgelig klar over at
opposisjonspolitikeres negative uttalelser er gitt for å presse regjeringen, ikke fordi de bryr seg om
han blir sentralbanksjef. Blir han tilsatt, så er vinduet for å få oppmerksomhet om saken åpent i
fjorten dager til, så blir det stille.

Stoltenbergs politiske erfaring og kontaktnett gjør ham skikket til å skille mellom politiske interesser
og politiker-spill. Hans personlige integritet, utviste styrker og vedvarende politiske syn på økonomisk
styring og arbeidsfordeling mellom samfunnsinstitusjonene gir trygghet for at Norges Bank under
hans ledelse ikke vil bli styrt av politiske signaler hverken fra Regjeringen, Stortinget, eller
Arbeiderpartiet.

Stoltenberg fikk rikspolitikerne våre til å akseptere en handlingsregel som begrenser det politiske
handlingsrommet. Han klarte også det knapt noen annen europeisk statssjef har maktet; å redusere
offentlige pensjonsforpliktelser. Og det i et land hvor hva som helst tilsynelatende kan forsvares med
at ‘vi lever i verdens rikeste’. Problemdefinisjonene var som tatt ut av en sentralbanksjefs årstale.

Stoltenberg forsvarte sentralbankens uavhengighet også i forhold til ham selv som finans- og
statsminister. Det er ingen som helst rimelig fornuftig mulighet til å frykte at han ikke vil stå opp for
sentralbankens integritet og uavhengighet om han selv sitter som leder av den. Bare de som mener
at sentralbanken bør dilte etter politiske signaler, enten det er i pressens offentlighet eller
privatsfærens middager, har noe å frykte om Stoltenberg skulle bli sentralbanksjef.

Så får finansdepartementet vurdere hvilken kandidat som er best til stillingen og regjeringen vise at
de har ryggrad til å stå for det.